Her kommer litt om lese- og skriveutvikling ut fra notatene jeg tok i forelesningene.
Først: fasene. Dette er viktig å huske på og kunne rekkefølgen, samt hva hver av de enkelte går ut på!
Dette er rekkefølgen på fasene i skriveutviklingen og leseutviklingen:
|
Skriveutvikling
|
Leseutvikling
|
|
Skriverabling
|
Pseudolesing
|
|
Bokstavutforsking
|
Liksomlesing
|
|
Helordsskriving
|
Helordslesing
|
|
Fonologisk skriving
|
Fonologisk lesing
|
|
Ortografisk skriving
|
Ortografisk lesing
|
Hva hver av dem handler om kommer jeg tilbake til.
Språkbevissthet er viktig for å bli en god leser og en god skriver. Å ha språklig bevissthet innebærer mange ting:
1. Fonologisk bevissthet - å forstå/få kunnskap om lydstrukturer i språket samt skjønne at det er en sammenheng mellom fonologisk struktur i talespråk og visuell struktur i skriftspråk.
2. Morfologisk bevissthet - å forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord og å ha kunnskap om morfologiske regler (dette har betydning for lese- og skriveferdighetene)
3. Syntaktisk bevissthet - å kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger.
4. Pragmatiske bevissthet - å forstå hvordan vi bruker språk på ulike måter i ulike sosiale sammenhenger.
LESING (leseutvikling)
Dette er leseutviklingens fem dimensjoner (Lundberg og Herrlin 2008):
Som man kan se på illustrasjonen henger alle fem sammen. Alle fem er dermed like viktige.
Som lærer er det viktig å vite hvordan man kan trene opp hver enkelt av disse fem dimensjonene i praksis slik at de til sammen kan utgjøre en så god leser som mulig.
Hvordan trene fonologisk bevissthet:
- Rim
- Stavelser
- Identifikasjon av lyder
- Syntese
- Analyse
- Fonemaddisjon og -subtraksjon
- Fonembytte
- Hemmelig språk
Hvordan trene ordavkoding:
- Bokstaver
- Lese eget navn og andre kjente navn som ordbilder
- Flere ordbilder på skilt o.l
- Lese begynnelsen - gjette resten
- Småord
- Tostavelsesord
- Konsonantforbindelse
- Ikke-lydrette ord
- Lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten lydering
Hvordan trene leseflyt:
- Ord
- Enkle setninger
- Lengre setninger
- Korrigerer feillesninger
- Tegneserier
- Hel bok med tekst og bilder
- Hel bok med færre bilder
- Tv-teksting
Hvordan trene leseforståelse:
- Ord
- Setning
- Enkle tekster
- Samtaler, stille spørsmål
- Erfaringer (tidligere kunnskap)
- Trekke slutninger
- Følge instrukser og anvisninger
- Rød tråd
- Overvåke egen lesing
- Lese kritisk og reflekterende
- Lese engasjert og lesende
Hvordan trene leseinstresse:
- Høre eventyr og fortellinger
- Låne bøker
- Velge lesing
- Vite om boktitler og forfattere
- Ta initiativ til leseaktiviteter
- Fortelle og kommentere ofte det som står i avisen.
Mange av disse punktene er også tegn på at eleven har nådd de respektive dimensjonene.
De ulike fasene i leseutviklingen (rekkefølgen):
- Pseudolesing er:
.. Lesing av kontekst.
.. Tolke konteksten
.. Forstå sammenhengen så du forstår hva ordet betyr. F.eks at melkekartong = melk.
- Liksomlesing er:
.. Når barnet kjenner igjen navnet på noen bokstaver, - og gjetter.
- Helordslesing er:
.. Fokus på ordbildet
.. Å danne seg et visuelt bilde av ordet
- Fonologisk lesing er:
.. Når barnet har forstått at bokstavene representerer språklyder som skal trekkes sammen og bli til ord
.. Lyd for lyd
.. Lite effektiv lesing
.. Forstå at ikke alle ord kan leses lyd for lyd, for eksempel "jeg"
- Ortografisk lesing er:
.. Å forstå ordenes ortografiske identitet
.. Å kjenne igjen ord uten å gå veien om fonologisk omkoding og fonologisk syntese.
.. Autmoatisert avkoding
.. Den direkte veien til lesing
.. Å forstå sammenhengen mellom språklyder og bokstaver og at det kan trekkes sammen til ord.
SKRIVING (skriveutvikling)
Dette er skriveutviklingens fem dimensjoner (Lundeberg 2009):
Også med skriving er det viktig å vite hva man i praksis kan gjøre for å lære elever dette.
Staving er:
- Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord, og etterhvert som uviklingen går fremover:
- å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet.
(Astrid Skaathun)
For å oppnå dette er det enkelte delferdigheter som må øves opp:
- Talelydanalyse (hvilke lyder hører du nå? Hvilke lyder består ordet "ja" av? Dette forutsetter at barn vet forskjell på bokstavlyd og bokstavnavn. Hvis de ikke har det har de dårlig morfologisk forståelse, og vil få vanskeligheter med å stave et ord. For eksempel at "H" uttales "hå", men kun h (lyden) når den brukes i et ord.
- Ordbevissthet
- Bokstavkunnskap - først: undring omkring bokstaver. (Ukas bokstav (koble bokstav, form og lyd), lyd (form rike assosiasjoner), multisensorisk/sansemotorisk tilnærming, automatisering, bokstavrekkefølge, store og små bokstaver, bokstavers form - grunnleggende begreper, å kjenne igjen bokstaver, navn! (navn er gull!) )
Forutsetninger for å lære god staveferdighet er mange:
- Kjennskap til morfemene
.. Morfemisk overstyring (lagt, trygt)
.. Likelydende par (hjerne, gjerne)
.. Dobbelt konsonant i sammensatte ord (tilløp, mottak, avvik)
- Kjennskap til lånord
.. Yoghurt, juice, scene
- Kjennskap til vedtatte ortografiske regler
.. Enkel og dobbel konsonant
.. Forenkling av dobbel konsonant
.. Hv-ord
Skrivestunder er en god idè for å oppøve staveferdigheter og skriveferdigheter generelt. Med skrivestund kan elever oppleve skriftspråket som et personlig uttrykksmiddel. Man kan starte opp skrivestunder så fort de behersker de mest frekvente bokstavene. Skrivestunden bør også være et fast innslag i timeplanen. Alternativer for å gjøre skrivestunden morsommere og mer motiverende er å ha "mål", som for eksempel at en bildebok skal lages etter et visst antall skrivestunder.
Andre "stunder" man kan opprette er samlingsstund med fortellerstol eller samlingsstund med forfatterstol og presentasjon.
Når man skal lære elever å skrive er det viktig i undervisningen og tilretteleggingen å ha vekt på fonologisk tilnærming. Kombinasjon av lese- og stavetrening og fonologisk bevissthetstrening er også lurt. Som lærer er det viktig å være til hjelp til å automatisere omkodingsferdighetene. Man kan/bør også ta i bruk språklige bevissthetsaktiviteter.
De ulike fasene i leseutviklingen (rekkefølgen):
- Skribling er
.. når barnet leker med skrift. Egentlig er det tegning, men det er etterligning av skrift det har observert tidligere.
.. preget av skriftspråket i barnets miljø.
- Bokstavutforsking er
.. når lekeskrivingen fortsetter, men med bokstavformer som barn har lært seg og som brukes tilfeldig
- Helordsskriving er
.. når barnet bruker ord de har lært som ordbilder. Det er ikke sikkert de vet ordlyden til hver bokstav eller hvilke bokstaver de bruker, men de kjenner ordet.
- Fonologisk skriving er
.. det det kalles når barnet har forstått sammenhengen mellom språklyd og bokstav.
- Ortografisk skriving er
.. når avkodingsferdighetene er automatisert. Noen barn begynner å skrive de ikke-lydrette ordene rett (for eksempel hvem, blid, fugl)
Jeg syntes dette temaet er ekstremt interessant. Noe jeg lurte veldig på, både før jeg begynte på lærerutdanningen, og også etter oppstart (spesielt da, på grunn av vi begyne å lære om å holde norsktimer i barneskolen), var: Hvordan i all verden skal man lære et lite barn på 5-6 år noe så grunnleggende (og "vanlig" og naturlig for oss voksne som kan det) som å LESE og SKRIVE.. Jeg ser på dette som en ekstremt stor oppgave og har derfor vært nervøs for å komme ut av høgskolen og gjøre det på gal måte og ikke minst feile.. Tenk om det ville vært MIN feil at 20 barn aldri klarte å lære å lese og skrive i den alderen de helst bør lære det. Det ligger virkelig et stort ansvar på skuldrene til lærere, hvertfall når det gjelder akkurat det!
Samtidig har også norsk alltid vært mitt favorittfag, og også det faget jeg alltid har vært sterkest i, så det er noe jeg virkelig liker og brenner for.
Alle disse aspektene har gjort at jeg har syntes emnet "begynnende lese- og skriveopplæring" har vært veldig gøy og spennende. Jeg føler jeg har fått en mye større forståelse for dette og ikke minst hvordan jeg en dag skal kunne klare å lære noen å både lese og skrive, spesielt med tanke på hvor lite jeg visste om dette temaet før jeg begynte! Jeg syntes nesten det er synd, egentlig, at vi er ferdige med dette emnet nå, for det er virkelig noe jeg engasjerer meg i. Men nå gleder jeg meg aller mest til å få prøve ut alt jeg har lært i praksis!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar