Endt emne: Barne- og ungdomslitteratur

Utgangspunktet for all litteratur:
Forfatter                     ->        Verk                ->        Leser
Liv/biografi                            En form                      Liv
Barndom                                Et tema                       Barndom
Erfaringer                              En motivkrets            Erfaringer
Litterær påvirkning              Etc.                              Tidligere lesning

1) Historisk-biografisk innfallsvinkel
- interessen sentrert om forfatteren som person, ”den geniale skaper”, eneren
- dette er et romantisk grunnsyn på litteratur. (romantikken: Gud på topp, folk flest under, kunstnere befant seg på et slags mellomstadium som brakte forståelse av guds skaperverk til folket. Som en ”mellommann”)
- verket som symptom på forfatteren
- liv og verk som uatskillelige enheter


2) Sosiologisk/marxistisk/feministisk/ideologikritisk innfallsvinkel
- interessen sentrert om hvordan forfatteren via verket, bevisst eller ubevisst, fremstiller og analyserer sin samtid
- både forfattere og litterære personer vurderes som samfunnsvesener
- verket som symptom på samfunnet


3) Psykoanalytisk innfallsvinkel
- interessen sentrert om verket som psykisk manifestasjon, altså hvordan verket kan fortelle om/avsløre forfatterens eller de litterære personenes psykiske tilstand- verket som symptom på psykiske brister/lidelser/tilstander


4) Nykritisk og strukturalistisk innfallsvinkel
- interessen sentrert om verket i seg selv, som kunst/litterært ”håndverk”/estetisk produkt
- tekstfokusering, ”nærlesing”
- verket er ikke symptom på annet enn seg selv (nesten ikke noe symptom, verket er segselv) - anvendeligst på dikt og kortprosa/noveller?

4b) Motivanalytisk innfallsvinkel
- interessen sentrert om teksten som bærer av felleskulturelle størrelser
- verket symptom på en lang og ubrutt kulturell tradisjon


HVA ER ET MOTIV??
Hva er egentlig et motiv?
- Et motiv er en konkret situasjonstype som opptrer i en tekst, uten å være begrenset til akkurat denne tekstens tid, sted(er) eller personer. Eksempler:
            - dødsmotiv
            - selvmordsmotiv
            - sjalusimotiv
            - æresmotiv
            - (blod)hevnmotiv
            - nåde- /tilgivelsesmotiv
            - voldtektsmotiv (overgrep, også ”indirekte”)
            - sosial oppdriftstrang-motiv
            - ”rags to riches”-motiv (askeladden godt eksempel)
            - deklasseringsmotiv
            - øde øy-/avstengt område-motiv
            - dobbeltgjengermotiv
            - den stolte/sterke ensomme-motiv
            - outsidermotiv
 - mange motiver kan sies å være hentet fra følgende tre motivkretser:
a) klassisk, spesielt gresk, mytologi og litteratur; f.eks:
            - Ødipus-motiv (gammel gresk legende. Født i kongefamilie, kongen fått spådom
                  om at guttebarnet ville bli trussel; slå i hjel sin far og gifte seg med sin mor. Unngå
                  dette: kongen setter ut barnet for å dø. Blir reddet, vokser opp hos en annen
                  familie. Møter sin far, slagsmål og tok livet av sin far uten å vite at det var
                  hverandre. Forelsket i moren og gifter seg)
            - Narcissus-motiv (gresk myte. Person forelsket i seg selv)
                  - Diana-motiv (gudinne for jakt og vilt)
            - Ikaros-motiv
            - Odyssevs-motiv
 
b) Bibelen; f.eks:
            - syndefallsmotiv
            - tapt paradis-motiv
            - brødre- /søskenrivaliseringsmotiv
            - brødre- /søskenhat som motiv
            - den fortapte sønn-motiv
            - syndeflods- / Guds straffedom-motiv
            - frelser- /Kristus-motiv
 
c) folkediktningen; f.eks:
            - Askeladden-motiv
            - den bortførte prinsesse-motiv
            - de(n) gode hjelper(e)-motiv
            - en prøve som skal bestås-motiv
            - tredje gangs forsøk-motiv

 ett og samme motiv kan opptre i en rekke tekster fra mange land og ….
……

To analysebøker om motiv:
1) Åsfrid Svensen: tekstens mønster
- ”Et motiv er et utsnitt av stoff hentet fra virkeligheten.”
- ”Motivet er hentet fra en tenkt eller i akttatt virkelighet utenfor teksten, men i teksten møter det oss bearbeidet og formet, og det blir bærer av tematiske perspektiver i teksten.”

2) Rolf Gaasland: Fortellerens hemmeligheter
- ”Motivet er konkret og partikulært, temaet er abstrakt og allment.”
- ”De motiver som er verdt å merke seg er tilbakevendende motiver – det vil si hendelser, karakterer, settinger og forestillinger som tilhører litteraturhistoriens fellesgods, og som stadig vender tilbake i ulike forkledninger.”

Eksempel 1: ”Aldersmessig ubalanse mellom kjønnene” som motiv
Lolita av Vladimir Nabokov
Ute av verden av Karl Ove Knausgård
Darling river av Sara Stridsberg
Å lese Lolita i Teheran av Azar Nafisi
The graduate (film) (”manndomsprøven” på norsk)
Den kroniske uskyld av Klaus Rifbjerg
Sin mors hus av Knut Faldbakken
- Dette motivet finnes også i virkeligheten (f.eks enkelte kulturer i midtøsten)

Eksempel 2: ”Speilmotivet”
- speil som symbol (for eksempel det såkalte Venusspeilet som symbol på kvinnen/det kvinnelige, og speilet som symbol på jomfru Maria)
- speil som metafor (f.eks på bekreftelse av identitet, søken etter sannhet etc, f.eks i Sigbjørn Obstfelders dikt…)
- speil som motiv, men da brukt i betydningen ”det å se (seg) i et speil”



Barnelitteraturens historie – en oversikt
- Forbehold i det følgende:
            - ingen definisjon på ”barn”, verken biologisk, sosiologisk eller juridisk
            - ingen definisjon på ”barnelitteratur”; det er både individuelt og historisk
            betinget når leserne går fra barnelitteratur til ”ungdomslitteratur”
            - ”ungdomslitteratur er et nokså nytt fenomen; jf. Gyldendals utgivelsespolitikk
            som helt inn på 60/70tallet hadde følgende strategi: GGB-> GGP(ike) og GGG(utt)
 
- Eksempel på GGP: Aimée Sommerfelt-Trulte, Ella Bråten-Den første valsen
- Eksempel på GGB: Per Kvist-Glade gutteår, Sigbjørn Hølmebakk-Salve sauegjeter

En utvikling:
Sender (forfatter): voksen ->
Tekst: bok, med barn som implisitt leser ->
Mottager(leser): barn, men via voksen som kjøper/låner

- barnelitteraturen er altså voksnes idéer om hva barn kan forstå og om hva som kan more/glede/være til gagn for dem.
- barnet (den implisitte leser) har:
            1) begrensede kunnskaper og erfaringer
            2) ikke ferdigutviklede evner
            3) beskyttelse og oppdragelse/sosialisering som fremste behov
            4) potensiale for åndelig utvikling/vekst

- Mønsteret i tradisjonelle (”gammeldagse”) fortellinger for barn:
Sirkel:
Hjemme (trygt men ofte kjedelig) -> Borte, på avstand (spennende, fristende) -> Borte, i realiteten (farlig, truende, ubehagelig) -> Hjemme igjen (erkjennelse/lærdom/moral:hjemme best)

- Dette tilsvarer gangen til mennesket i bibelen, til gud (edens hage-> jordisk liv -> paradis)
- En slik tretrinnsprosess kan leses metaforisk av voksne: (Barndom, barnets uskyldstilstand, harmoni -> Pubertet, tap av skyld, smertefull turbulens -> Voksentilstand, ny innsikt, mulighet for ny harmoni)
- Det overstående er selve livets gang, slik det må gå. De som fornekter eller stritter imot denne utviklingen, ender som ensomme/forlatte/”døde”, f.eks:
            - Peter Pan
            - Pippi Langstrømpe

- Barn i ”forkledning”:
a) barn forkledd som dyr: ”Barn er ”ville”, ”dyriske”, usiviliserte:
            - Prøysen Geitekillingen som kunne telle til ti
            - Sendak ”Where the wild things are” (Reisen til huttetuenes land)

b) barn forkledd som dyr med klær: klærne markerer et skall av sivilisasjon
            - Egner: Hakkebakkeskogen
            - Disneys tegneserier og tegnefilmer

c) barn forkledd som ”miniatyrer”: Denne varianten viser bl.a hvor komplisert en verden utformet av og for voksne er for den som er fysisk liten
            - Prøysen: Teskjekjerringa
            - Norton: The borrowers (lånerne)
            - Egner: Karius og Baktus (?)

d) barn forkledd som dukker eller leker: barn kan styres og manipuleres av krefter utenfor dem selv
            - Collodi: Pinocchio
            - Disney: Toy Story-filmene
 
e) barn forkledd som ”David” i en slags David og Goliath-situasjon: Små og tilsynelatende svake kan overvinne selv den sterkeste motstander
            - Lindgren: Pippi Långstrump

- Foreldreløshetsmotivet
            - forbausende mange hovedpersoner i barnelitteraturen er permanent eller
            midlertidig foreldreløse
            - gjennom skildring av foreldreløse barn kan forfatteren rette oppmerksomheten
            mot:
                        - barns sårbarhet i en fase av livet hvor de mest trenger omsorg og
                        kjærlighet
                        - men også barns selvstendighetstrang


Generelt
- Som i populærlitteratur er barnelitterære tekster sentrert omkring handlingen, altså om hvordan det vil gå med hovedpersonene
- Serier og ”formelbøker” er ofte nedvurdert, men bidrar kanskje til at leserne tilegner seg litterære grunnstrukturer
- Det som ofte er anerkjent som kvalitetsbarnelitteratur ender svært sjelden entydig idyllisk

Barne- og ungdomslitteratur i Norge
- I. Pionerene:
            - Maurits Hansen (1794-1842): Halvhundrede Fabler med Billeder for Børn
            tildeels Oversettelse efter Otto Specters Tydske Udgave tildeels Originaler med
            Anhang: de fire Aarstider (1838)
            - Henrik Wergeland (1808-45): Vinterblommer i Barnekammeret. Original og fri
            oversat Samling for Børn (1840)
            + ”Smaaguttenes Nationalsang” (1841) (nå: Småbarnas nasjonalsang)
            - Jørgen Moe (1813-82): I Brønden og i Kjærnet. Smaahistorier for Børn (1850)

- II. Begynnelsen:
            - Hedevig Sophie Rosing - billed ABC
            - Marie Wexelsen: ”Jeg er saa glad hver Julekvæld” (1859)
            - Oluf Vilhelm Falck Ytter: Haakon Haakonsen – En norsk Robinson (1868/69)
            - Elling Holst og Eiving Nielsen: Norsk billedbog for Børn (1888)

- III. ”Vårløsningen”/”Gullalderen”:
            - Nordahl Rolfsen: Læsebog for Folkeskolen (fra 1892)
            - Margrethe Munthe: Kom skal vi synge (1905, ny utg. 1946)
            - Rasmus Løland: På sjølvstyr (1892)
            -…
            -…
            - Dikken Zwilgmeyer: Serie om en jente

-  IV. Frem til ca 1970
            - 1) Poesi for barn: Inger Hagerup, André Bjerke …

            - 2) Eventyrlige og fantastiske fortellinger (inkludert nonsensfortellinger og
            allegorier): Prøysen, Egner, Davik, Zinken Hopp, Frithjof Sælen

            3) Barn i naturen: Leif Hamre, Berhard Stokke
 
            4) Historiske fortellinger; eksotiske omgivelser: Sigrid Undset, Kåre Holt, Aimée
            Sommerfelt

            5) Nærmiljøet som arena: Marie Hamsun, Anne-Cath Vestly, Ebba Haslund,
            Babbis Friis-Baastad, Finn Havrevold

            6) Fantasy for barn? Jf. C.S Lewis, Astrid Lindgren m.f

Noen motiver:
a) ”det ville barnet” (Johanna Spyri: Heidi (1881), Kipling: Jungelboken (1894), Barrie: Peter Pan (1911), Lindgren: Pippi Langstrømpe (1945) )
b) ”det ideelle samfunnet” (Egner: Hakkebakkeskogen (1953) og Kardemomme by (1955)
c) ”det ofrede barnet” (Ibsen: Dukkehjem, Vilanden, Gengangere, Eyolf, Lindgren: Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte)

- V. ”den virkelige verden” (fra ca 1970)
            - det onde/vanskelige/problematiske/ubehagelige eksiterer og påvirker også
            barn (voksnes problemer, skilsmisser, omsorgssvikt, mobbing etc)
            - Vestly: Guro, Kirkegaard: Gummi-Tarzan

Hva skiller barnelitteratur fra voksenlitteratur?
- Språk og temaer tilpasset barn
- Oftere bilder/illustrasjoner
- Ofte moral – man skal lære noe: pedagogisk rettet

Barnelitteratur har det særpreg at det er voksne som skriver for en annen type mottaker. Voksne skriver – mottakeren er barn.

Adaptasjon – man må tilpasse det man skriver til barnet. Dette må barnebokforfatteren forholde seg til.
Det øyeblikket det blir et problem, er det man skriver om ikke riktig å skrive om (for barn).

De barnebøkene forfatter sier at ikke bare er for barn, men for alle, og bøker som kan leses av alle: kalles: ambivalente barnebøker/all-alders-litteratur.
Den dobbelte stemmen: en bok kan si to ting på en gang, en ting som barn oppfatter og en annen ting voksne oppfatter.

Hva gjør barnelitteratur annerledes enn voksenlitteratur?
- Barnelitteratur har det særpreg at det er en voksen som skriver og at mottakeren er en annen aldersgruppe, barnet.

Den dobbelte stemmen – allalders litteratur
- Den dobbelte stemmen i barneboka (Backe-Wiiig 1996:180)
- Boka snakker til både barnet og den voksne
- To lesegrupper
- Flere nivå i teksten – perspektivene kolliderer ikke
- Ambivalent / ambivalens (taler med to tunger)
- Eksempler: Ole Brum, Kurt, Mathilda, Mumibøkene

Adaptasjon
- Adaptasjon vil si at man tilpasser teksten til leserens språk og verden.
- Dette betyr: Tilpasning til barnet – bevissthet når det gjelder leseren

Redundans
- Det gis mer enn informasjon enn det som er nødvendig
- Tydelighet (overtydelighet)
- Redundans betyr overflødighet
- Høy redundans: (ofte brukt i barnebøker) lesere uansett nivå klarer å følge med og forstå det som blir fortalt
- Det motsatte av redundans kan for eksempel være ironi (noe er utelatt)

Implisitt leser
- Et slags bilde av en ideell leser
- Den forfatteren ”styrer etter” når han skriver
- Voksne forfattere skriver seg ofte tilbake til ”barnet i seg”
- Den vi tenker oss at leser boka

            - En kommersiell og ”utvendig” slektning av ”implisitt leser” er det
            forlagsbransjen kaller ”målgruppe”

Implisitt forfatter
- De verdiene og de holdningene som ligger innbakt i fortellingen
- Viktig å skille mellom forfatter og forteller!
- For sterke forbindelseslinjer mellom biografisk forfatter og tekst svekker tekstens allmennmenneskelige dimensjoner

Fortelleren
- 1.personsfortelling – alle begivenheter er filtrert gjennom èn bevissthet (jeg, vi)

- 3.personsforteller – den klassiske episke fortellermåten (”det var en gang en bonde som hadde fem barn ..) (han, hun, det, de).

            - Personal – Autoral
            - Autoralt allvitende (den allvitende forteller – forfatteren er flue på veggen)
            - Autoralt refererende (sagalitteratur)

Hva er enkelt / Hva er vanskelig for barn?
- Korte setninger er ikke alltid enkelt! (Vesaas og modernistisk poesi)
- Setninger bør variere i lengde
- Teksten bør heller være orientert av en handling, enn orientert om personer.
- Handling og framdrift er bra
- Ytre handling med kronologi (parallelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn)
- Typer med dominerende egenskap (forenkling) er ofte enkelt
- Tydelig hovedperson er ofte lettere enn mange personer
- Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn
- Metaforer som appellerer til sansing er lettere enn abstrakte metaforer

Intertekstualitet: når en tekst snakker med en annen.